Frozen Crown – Crowned In Frost
Plateselskap: Scarlet Records
Utgivelsesdato: 22. mars 2019

8/10


Frozen Crown manage to live up to the expectations from the debut album! 

Italienske Frozen Crown er tilbake med sin andre fullengder Crowned In Frost, kun ett år etter debuten The Fallen King

Debutalbumet gikk jeg glipp av, og jeg har heller ikke hatt tid til å høre noe særlig på det i etterkant, men i følge presseskrivet var albumet en suksess, hvor spesielt låten «Kings» skaffet bandet oppmerksomhet.

Frozen Crown ledes an av låtskriver og gitarist/keyboardist/vokalist Federico Mondelli, mens bandet frontes av den kvinnelige vokalisten Giada «Jade» Etro.

Crowned In Frost dukket opp i innboksen i februar, men etter et par gjennomlyttinger fikk jeg aldri helt taket på 11 låtene. Jeg vet ikke helt grunnen; mulig jeg bare ikke ga albumet nok oppmerksomhet.

Derfor ga jeg den en ny sjanse – og det er jeg glad for! Crowned In Frost er nemlig ikke et album som fortjener å havne glemmeboken!

Presseskrivet beskriver musikken som en blanding av klassisk power metal og heavy metal. Ikke akkurat en veldig snever beskrivelse, så sånn sett treffer de blink. Men, det blir også skrevet at dette er for fans av Iron Maiden, Nightwish og Blind Guardian. Det kan også stemme, men at det er noen direkte likheter mellom Frozen Crown og de nevnte bandene klarer ikke jeg å høre (utenom det faktum at de tilhører noenlunde samme sjanger).

Crowned In Frost er melodiøs, til tider symfonisk, power metal. Vokalist «Jade» er bandets trumfkort (ikke forvent sopranvokal) og en meget habil formidler, selv om stemmen kan virke litt monoton til tider – jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer variasjon. Mulig bandet har tenkt det samme, for innimellom trår Mondelli til med growling og vi får plutselig finske tilstander! «Winterfall» er et slikt eksempel, som med sine 7:30 minutter viser bandet fra sin beste side.

Frozen Crown klarer med sitt andre studioalbum å følge opp hypen fra debuten, og låter som for eksempel «Battles In The Night», «Unspoken» og «Neverending» er med på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse. Man kunne kanskje ønske at bandet tok noen pustepauser innimellom; det virker nemlig som om giret har satt seg fast i 6. gir med full peising gjennom hele albumet (utenom instrumentalen «The Wolf And The Maiden»), men det får bli til neste gang.

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *