Gates Of Paris – Gates Of Paris
Plateselskap: selvutgitt
Utgivelsesdato: 30. november 2018

7,5/10


A strong debut from Gates Of Paris; a musical journey that has a lot to offer.

Gitarist og låtskriver i franske Kerion, Remi Carrayrou, har med sitt nye prosjekt Gates Of Paris laget sin egen musikalske hyllest til sitt hjemlands hovedstad, nemlig Paris.

Sammen med forfatteren Chris Barberi, som har skrevet tekstene, tar han oss med på en historisk reise gjennom Paris, hvor vi blant annet møter Moulin Rouge, Notre Dame, Napoleon, Seinen og så videre.

På albumcoveret blir prosjektet beskrevet som en metal-opera, men i motsetning til mange av de andre operaer vi har blitt presentert for den senere tid er Gates Of Paris ikke fullt så omfangsrik. Det er ingen gjennomgående historie og persongalleriet begrenser seg til at det trekløveren av gitarister; Stephan Forte (Adagio), Olivier Lapauze (Heavenly) og Yann Mouhad (Hamka) gjester på noen av låtene. I tillegg har Phil Giordana fra Fairyland bidratt med sin ekspertise på koringen. Ellers består bandet av Remi på gitar, Damien Rainaud (Once Human) på trommer, Steph Papasergio (Kerion) på bass og Raphael Dantas (SoulSpell) på vokal.

Det første som slår meg er hvor variert albumet er i uttrykket; her møter vi alt fra sigøynerinspirert musikk, via klassisk, folkeviser, og ren metall. Og det passer jo for så vidt greit med historien(e) som fortelles i albumet: dette er en musikalsk reise gjennom Paris på 1800-tallet. Det er vanskelig å trekke sammenligninger med noe av det medlemmene har gjort tidligere, og det er forståelig at Remi følte at dette ikke passet med Kerions uttrykk.

Det er flere høydepunkt enn nedturer på dette albumet, men det er allikevel noe som gjør at jeg ikke blir overbegeistret. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på akkurat hva, for albumet klarer på en overbevisende måte å ta meg tilbake til 1800-tallets Paris både gjennom tekstene og musikken. Men jeg må innrømme at jeg får litt Gogol Bordello-vibber til tider, så kan man selv vurdere hvorvidt det er et pluss eller ikke.

Uansett; prosjektet er spennende, ensemblet er det ikke noe å si på med Dantas i spissen, og hovedvekten av låtene er absolutt verdt de 9 euroene plata koster, selv om det til tider er litt for variert.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *