Nanowar Of Steel – Stairway To Valhalla
Plateselskap: selvutgitt
Utgivelsesdato: 1. november 2018

8/10

Luckily, this album is not as funny as it is good! But it is also funny.

Parodiband er ofte noe man enten elsker eller hater. Selv vet jeg ikke helt hvor jeg står, sånn generelt. Jeg skjønner ikke helt hvor humoren ligger; er det i tekstene, musikken eller rett og slett i det at de «hermer» på en eller annen måte? Men, når det er sagt så har jeg aldri viet mye tid til det heller. Kanskje fordi jeg ikke har møtt på et band som parodierer «min» sjanger? Vel, det har jeg gjort nå! Og i en slik situasjon er det lett å bli hårsår og tenke at det er meg de gjør narr av! Men, dette var heldigvis ikke tilfellet med italienerne i Nanowar Of Steel. For, et viktig prinsipp i enhver parodi må at det i bunn ligger en respekt og en kjærlighet for sjangeren eller uttrykket som parodieres. Og det viser NoS med glans!

Jeg hadde selv et intervju med bassisten hvor jeg prøvde å finne ut litt av bakgrunnen til bandet, deres musikalske forbilder og så videre. Og man kan trygt si at det ikke ble noe klokere…. Intervjuet kan dere lese her.

Så, da kan vi like greit hoppe rett over til musikken. Albumet inneholder hele atten spor, men seks av de er mellomspill. Så da sitter vi igjen med tolv, hvor noen av titlene lyder «…And Then I Noticed That She Was A Gargoyle», «Uranus» (selvsagt!), «Hail To Liechtensten» og «Barbie, MILF Princess Of The Twilight» hvor Fabio Lione parodierer seg selv, kan man vel si.

Stairway To Valhalla er bandets tredje studioalbum og som presseskrivet beskriver spenner albumet over et bredt felt av sjangre. Variert vil være en underdrivelse! Her får vi tradisjonell hard rock, power metal, trash metal og mye annet. Kanskje litt vel variert for enkelte, men det må sies at kvaliteten på låtene er overraskende høy, og fremfor alt viser NoS med dette albumet at de er dyktige musikere.

Hvorvidt humoren treffer er selvsagt en smakssak, men musikalsk står ikke Stairway To Valhalla tilbake for mye av det som slippes i dag – og med unntak av et par låter, er albumet en overraskelse (i positiv forstand) for de av oss som

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *