Det er nå noen måneder siden Tomorrow’s Outlooks andrealbum, A Voice Unheard, ble utgitt. PowerMetal.no tok en digital prat med Trond Nicolaisen, for å høre hva som har skjedd siden – og hva planene er fremover.

Ettersom store deler av Norge har vært preget av en usedvanlig varm sommer i år, måtte jeg spørre om det også var tilfellet i Nord-Norge. Tomorrow’s Outlook, som består av Trond Nicolaisen, Andreas Stenseth og Øystein K. Hanssen, holder til i Sørvika, et par mil sør for Harstad. Kanskje ikke kjent for de varme somrene, men i år smilte værgudene også her.

Sommeren kom som vanlig sent her i nord, men fra og med midten av juli har vi hatt kanonvær med temperaturer på over 30 grader!

Har dere tatt dere tid til å nyte sommeren, eller har bandet all fokus nå om dagen?

Vi har fått tid til å nyte den fantastiske sommeren, det må man jo gjøre når når det endelig blir så varmt og fint her oppe. Men når sant skal sies, så har det også blitt ganske mange timer innendørs i studio også.

Hva er det dere jobber med for tiden?

Vi jobber med ikke mindre enn to nye album om dagen. Det ene er et renspikket konseptalbum som vi har annonsert tidligere, mens det andre er en temaskive som på en måte henger litt i hop med konseptalbumet.

Spennende! Dere har jo litt å leve opp til; mottakelsen av A Voice Unheard må jo sies å være fantastisk. Hva tenker dere selv?

Mottakelsen fra media har, som du sier, vært over all forventning. De alle fleste anmeldelsene jeg har lest har vært veldig gode, og på en 10-er skala har vi jevnt og trutt scoret gode karakterer. De fleste fra 7 og oppover. Responsen fra de som har handlet skiva har også vært god, men vi hadde vel gjerne ønsket enda mer oppmerksomhet rundt utgivelsen etter all hypen. Vi føler fortsatt ikke at vi har nådd ut til så mange som vi kunne og burde. Men vi har allerede vært gjennom en liten evalueringsprosess der vi har notert oss et par punkter vi skal jobbe videre med.

Selv om oppmerksomheten ikke gjenspeiler kvaliteten på albumet, så må vel de gode tilbakemeldingene ha gjort noe for bandet. På hvilke måter har A Voice Unheard vært en døråpner for dere?

A Voice Unheard har selvsagt vært med på å åpne dører for oss. Ikke bare fordi albumet har høstet gode kritikker og karakterer rundt i verden, men fordi vi føler at alt rundt albumet har vært meget profesjonelt gjennomført. Vi har også samarbeidet godt og knyttet sterke bånd til blant annet Roy Z [produsent, bl.a. for Bruce Dickinson, Rob Halford og Judas Priest] og det legendariske russiske bandet Aria. Dette er vennskap og forbindelser vi så absolutt skal ta vare på og pleie videre.
Vi har skyhøye mål og ambisjoner for fremtiden til bandet, noe som garantert medvirker på motivasjonen til folk for å bidra.

Det er ikke bare på produsentsiden at dere har valgt fra øverste hylle. Vokalistene er jo heller ingen smågutter. Hvordan var det å samarbeide med Tony Johannessen [Thunderbolt] og Ralf Scheepers [Primal Fear]?

Jeg er glad du også ser slik på det. Det som er det fine med å jobbe med nettopp disse to, er at man trenger ikke å tenke de naturlige begrensningene når man jobber med vokalmelodier. Hvor enn «over the top» du tror det du lager er, så nailer disse gutta det.
Jeg vil tørre å påstå at med måten Ralf og Tony utfyller hverandre på, så har vi alt vi trenger for å lykkes i den melodiøse metalsjangeren vi liker og opererer i. Alt avhenger kun om vi greier å servere gutta gode nok låter.

Det høres ut som om Tony og Ralf blir med videre også, stemmer det?

Vi anser Tony mer eller mindre som fast vokalist for Tomorrow’s Outlook. Det er hvert fall han vi ønsker å satse på fremover. Men vi er selvsagt nødt til å ta en prat med han om hans prioriteringer. Thunderbolt er nok hjertebarnet hans, samtidig som han også er veldig familiekjær.
I utgangspunktet hører jeg ikke for meg så mange andre synge det materialet vi jobber med til neste album. Mye av vokalen er nok veldig inspirert av Bruce Dickinson, og i så måte er det svært få som holder det samme nivået. Tony gjør det, og derfor kommer vi til å strekke oss langt for å få ham med oss videre. Vi har også en lokal sanger helt i verdensklasse (Andreas Angell) hvis det skulle skjære seg helt, men han synger allerede i bandet til gitaristen vår (Cyclophonia), og i så måte ønsker vi å holde disse bandene adskilt.
Vi blir helt sikkert også å få med Ralf på en låt eller to, men gjesteaspektet blir nok litt større enn på A Voice Unheard der han sang på over halve skiva. Det kan forøvrig hende at Ralf blir mer involvert igjen på den fjerde plata, som er litt mer tilbake til det vi gjorde på forrige album. Der er det en fin blanding med låter hvor Ralf og Tony igjen kan komplimentere hverandre.

Hvis dere kunne velge da, fra øverste hylle: hvem står på ønskelisten?

Vi må nok si at Tony Johannessen står øverst på den lista. Per i dag vet jeg ikke om noen som kunne gjort en bedre jobb på det materialet vi jobber med. Vi anser også Ralf Scheepers som det ypperste av det ypperste man kan jobbe med innenfor vår sjanger.
Ellers hadde det selvsagt vært utrolig kult å få lov til å jobbe med Bruce Dickinson eller Rob Halford. Og skulle vi, som etter planen, få til å spille inn en låt på russisk i samarbeid med våre venner i Aria, så hadde det også vært helt gigantisk og fått med tidligere Aria-vokalist Valery Kipelov. Ekstremt dyktig vokalist og frontmann med masse karisma og særpreg. 

Hva kan du si om den neste skiva, og når vil den komme ut?

Vi har bestemt oss for at neste album skal bli litt lettere å fordøye for den gjengse lytter, selv om vi på ingen måte går langt bort fra det vi gjorde på den forrige skiva. Men vi har mer fokus på at låtene skal være litt kortere, mer «in your face» og samtidig ha refrenger som har litt større gjenkjennelsesmoment.
Det er forøvrig for tidlig å si noe om når folk kan forvente seg et nytt album fra oss, men jeg vil tro det avhenger mest av hvor fort vi løser den finansielle biten. Forhåpentligvis har vi demoer av alle låtene klare til jul. Vi vurderer forøvrig å la Roy Z produsere en låt allerede i nærmeste fremtid, som vi kan lage video til, for å generere litt interesse og midler til neste album.

Hva med konserter og eventuelt turné, hvordan er ståa der?

Vi har fortsatt til gode å spille live og dette er noe vi selvsagt ønsker å gjøre noe med i fremtiden. Men når det skjer vet vi ikke, men det er bare et tidsspørsmål før vi tromler i hop en besetning og tar steget til scenen. I utgangspunktet tenker jeg at sannsynligheten er større for at vi blir å pryde en festival i nærmeste fremtid enn at det blir noen egen turné. Etterspørselen må nok være gigantisk for at det skal være lønnsomt i dag. Vi legger utrolig mye penger ned i albumene vi lager, så derfor vil det også være helt uaktuelt å tape penger på å dra rundt og spille.

Det kryr jo av metalband, og det kan være vanskelig for oss lyttere å finne fram i jungelen av musikk, og ikke minst for band å stikke seg ut og få den anerkjennelsen de kanskje fortjener. Hvilke band er det du skulle ønske hadde fått mer oppmerksomhet?

Ja, det er klart det er band der ute som fortjener mer oppmerksomhet. Russiske Aria for eksempel er et av Russlands største og mest innflytelsesrike heavy metal-band, men i Vesten går dem bare for å være et obskurd cult-band med noen få fans her og der. Greit nok, de synger på russisk, og mange kommer ikke forbi språkbarrieren, men likevel er bandet et velsmurt maskineri som kanskje er det nærmeste du kommer Iron Maiden når det gjelder kvalitet i alle ledd.
Jeg vil også nevne det italienske power/speed metal-bandet Asgard, som ga ut The Seal Of Madness i 2011 og Outworld i 2013. Anbefales virkelig for fans av eldre Helloween og Agent Steel [amerikansk speed/trash metal-band].

Kan også nevne amerikanske Lethal som ga ut det fantastiske albumet Programmed i 1990, og Crimson Glory som ga ut debutskiva med samme navn i 1986 og Transcendence i 1988. Sistnevnte hadde nok en grei tilhengerskare, og lovprises ofte for nettopp disse to albumene, men jeg mener fortsatt de burde vært mye større. De to sistnevnte skivene er i mine øyne helt på høyde med det aller beste fra for eksempel Queensryche, som er litt i samme gata.
Kunne selvsagt nevnt mange flere, men jeg tror vi lar det ligge med disse fire. 

Og helt avslutningsvis: hva er topp tre beste power metal-album gjennom tidene?

Vel, i utgangspunktet misliker jeg sterkt å svare på slike spørsmål. Jeg er definitivt ikke en av dem som lager lister over beste band eller album. Det er nemlig klin umulig! Men jeg tok en prat med resten av gutta, og vi er enige om at disse tre hvert fall er av de beste, om ikke de beste gjennom tidene:

  • Helloween – Keeper Of The Seven Keys Part II
  • Gamma Ray – Sigh No More
  • Avantasia – The Metal Opera

Og med det takker PowerMetal.no for praten, og ønsker Tomorrow’s Outlook lykke til videre. Det blir spennende å følge med på fortsettelsen.

Følg bandet på deres Facebook-side for siste nytt. Sjekk også ut deres YouTube-kanal.
Og ikke minst: kjøp musikken hvis du liker den.

Bilde/Photo: Jøran Svartsund, Ketil Knudsen, Rado Javor

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *